Her vil det komme innlegg om energi og miljø i Ukraina - litt etterhvert :)
Varmepumper med geotermisk energi fra grunnvann - et system som ikke kan slås ut - ingen trenger å fryse - og det er billig!
Foto: Svalun
Da jeg var i Kyiv i april 2026, diskuterte jeg dette med venner der, og spurte hvorfor man ikke utnytter geotermisk energi fra grunnvann ved hjelp av varmepumper – spesielt siden infrastrukturen i bygningene, både røropplegg og radiatorer, allerede er på plass. Ingen visste svaret, så da jeg kom hjem, undersøkte jeg saken nærmere. Jeg fant en rapport fra oktober 2024, støttet av EU, med tittelen «Advancing Heat Pump Adoption in Ukraine’s Low-Carbon Energy Transition». Til min overraskelse konkluderer rapporten med at termisk energi fra grunnvann ikke egner seg for leilighetsbygg. Dette er fullstendig feil.
Bygningen jeg bor i Oslo, benytter nettopp dette til både oppvarming og varmtvann. Løsningen er utbredt over hele Oslo og store deler av Norge i nettopp leilighetsbygg; faktisk har Norge flest slike installasjoner i verden. Norge var ikke inkludert i rapporten, ettersom vi ikke er en del av EU. Jeg forhørte meg med firmaet som installerte anlegget i vår bygning. De jobber nå med et prosjekt for 600 leiligheter som skal benytte geotermisk energi fra grunnvann via varmepumper til oppvarming og varmtvann.
Siden nesten alle leilighetsbygg i Ukraina allerede har radiatorer og infrastruktur for varmtvann – akkurat slik vi hadde i Oslo – burde det være relativt enkelt og rimelig å gå over fra sentralisert varmtvann til lokale grunnvannsbrønner med varmepumper. Systemene er lukkede, der grunnvannet sirkuleres. Det eneste som kreves for drift, er elektrisitet til varmepumpene – noe som kan leveres av en generator dersom strømnettet faller ut.
Illustrasjon lånt herfra: https://www.bgs.ac.uk/geology-projects/geothermal-energy/geothermal-technologies/
Dette gjør et slikt varmesystem svært robust. I svært kalde perioder suppleres anlegget med en ekstra elektrisk varmekilde. Men i en krisesituasjon vil varmepumpen klare å opprettholde tilstrekkelig varme på egen hånd. En annen fordel er prisen. I min egen bygård med 25 leiligheter betalte vi bare 3000 euro for den kaldeste måneden i Oslo – dette dekket både oppvarming og varmtvann.
Et argument som brukes mot denne løsningen i Ukraina, er at det er vanskelig å få alle eierne i en boligblokk til å bli enige om å investere i et slikt system. Jeg er sikker på at dette ville endret seg dersom de visste hvor raskt investeringen nedbetales, og hvor lave kostnadene blir i etterkant. Dessuten bør opplevelsen av å fryse – slik man gjorde sist vinter, og slik man vil gjøre den kommende vinteren – få hvem som helst til å skifte mening.
Både i dagens og fremtidens situasjon vil dette være en svært god løsning for Ukraina, spesielt i byene. Det er miljøvennlig, rimelig, og vanskelig for Russland å sette ut av spill. Det eneste negative ved disse systemene – sett med enkeltes øyne – er at ingen tjener penger på dette etter at de er installert. Dette er selvsagt en fordel for dem som har installert systemene, men ikke for aktører som ønsker å selge gass eller andre energikilder. Det eneste man må betale for, utover strømmen som trengs for å drive varmepumpen, er service og vedlikehold. Jeg mistenker at konklusjonen i rapporten – om at det ligger lite penger i denne desentraliserte energikilden – egentlig bunner i at det ikke er noe å tjene på det for de store energileverandørene.
Forresten. Grunnen til at vi har dette i Norge, er at vi måtte gå bort fra fossilt brensel innen 2020. Resultatet er at de som har ansvaret for oppvarmingen, slipper å bekymre seg for olje, gass eller strømpriser. Systemet går av seg selv. Dessuten har luftkvaliteten blitt betydelig bedre. Selv om man ikke skulle tro på at CO2 bidrar til klimaendringer, er dette uansett bra for lokalmiljøet og økonomien. Det er derfor vi har titusenvis av store varmepumpeanlegg installert her i Oslo. https://www.mdpi.com/1996-1073/17/23/6110