Felles norsk - ukrainsk historie

Rus - opprinnelsen til dagens Ukraina

Den middelalderske staten Rus var begynnelsen på den ukrainske statstradisjonen. Den oppsto på slutten av 900-tallet som et resultat av samspillet mellom militære og handelsgrupper av nordboere og lokale slavere. På 800- og 900-tallet utviklet de "østre vikingene" handelsvirksomhet i Øst-Europa mellom Østersjøen, Svartehavet og Kaspihavet. Deres fellesskap ble kalt "rus". Dette ordet kom fra en skandinavisk rot som betyr "å ro". Den mest suksessrike gruppen av disse nordboerne bosatte seg ved Midtre Dnipro og gjorde Kyiv til sin base. Her integrerte de seg med de lokale slaverne – de direkte forfedrene til ukrainerne.

Image by Mattias Styrman from Pixabay

De norske kongene i Kyiv Rus

Hvordan kunne norske konger søke tilflukt i Kyiv Rus? Ifølge Nestorkrøniken fra Kyiv var det Rurik, som var svensk eller dansk viking, som tok kontroll over nå Staraja Ladoga rundt år 862, og som deretter bygde Holmgard i Novgorod. Dette var starten på den skandinaviske dominansen i Kyiv Rus. Han sønn Igor hersket i Kyiv Rus etter at Oleg (Helge) av Novgorod, Ruriks etterfølger, hersket i hans sted til han var gammel nok. Det var Oleg som valgte Kyiv som sin hovedstad og sentrum for utenrikshandel. På denne måten ble Kyiv Rus et område mange vikinger og væringer besøkte eller reiste gjennom på vei til Myklagard (Konstantinopel).

Rurik grunnleggeren av Holmgard. Kilde Wikipedia

Volodomyr den store og Skandinavia

Barnebarnet til Igor, Volodomyr den store, Valdemar på svensk, var den som Olav Tryggvason kom under beskyttelse av i Novgorod og i Kyiv. Dette på grunn av Kyivs forbindelser til Skandinavia og spesielt Sverige. Volodomyr var en tilhenger av slavisk religion, og det som etter flere avvisninger av andre religioner gjorde at han konverterte, var at han ikke kunne gifte seg med Anna, søsteren til Basileios II av Bysants uten å være døpt i den ortodokse kristendommen. Anna var en svært ettertraktet brud på grunn av politiske relasjoner, og de ble gift i Khersonus (Kherson) i 988. Nedenfor er det samtidige bildet av Vladimirs på en av myntene hans. Han er kronet i bysantinsk stil, og holder en korsmontert stav i den ene hånden og en trefork (tryzub) i den andre.

Valdemar (Volodymyr) den store. Kilde Wikipedia

Jaroslav den vise og Sverige

Jaroslav den vise, Volodomyrs sønn, måtte søke hjelp hos svenske væringer etter sin fars død i 2015, da hans halvbror prins Svjatopolk I av Turov, i dagens Belarus tok Kyiv. Ved hjelp av de svenske væringene fikk han tilbake makten og var fyrste av Kyiv 1019 - 1054. Jaroslav fokuserte sterkt på utenrikspolitikk og spesielt allianser med de Skandinaviske landene. Jaroslav giftet seg med Ingegjerd Olofsdatter, som opprinnelig var lovet bort til Olav Haraldsson, til Olavs gremmelse. Jaroslav og Ingegjerd var vertskap for Olav da han måtte flykte i 1028 fram til han returnerte til Norge. Jaroslav satte i gang konstruksjonen av St. Sofia katedralen i Kyiv i 1037, og som fortsatt kan besøkes. Nedenfor er det samtidige bildet av Jaroslav den vise på en samtidig mynt.

Jaroslav den Vise. Kilde: https://na-skryzhalyah.blogspot.com/2016/09/blog-post_25.html

Olav Tryggvason, konge av Norge 995 – 1000

Det er mye som er uklart og motstridende i historien om Olav Tryggvason. Norrøne tekster forteller om Olavs barndom og ungdom i Estland, Novgorod og Kyiv Rus. Det som regnes som mer sannsynlig er at hans mor Astrid flyktet til Orknøyene, og at han senere kom til Novgorod som tolvåring. Han var under beskyttelse av storfyrsten av Kyiv, Volodymyr (Valdemar) Svyatoslavovych, først i Novgorod og så i Kyiv. Ifølge sagaen ledet Olav i en tid deler av Volodomyrs hær. Det kildene er enige om er at han tilbrakte rundt ni år i Kyiv Rus, som da også var utgangspunkt for hærtokter i Volodomyrs tjeneste.

Olav Tryggvason på torget i Trondheim

Håkon Eiriksson (998 - 1029) og slaget ved laget ved Listven i 1024

I 1024 fant et viktig slag sted i Listven, mellom elvene Desna og Dnipro. Storfyrste Jaroslav med en avdeling av leiesoldater fra Varangen, ledet av Ladejarl Håkon (Yakun) Eiriksson, kjempet med den nordlige delen av hæren om kontroll over venstre bredd av Dnipro. Jaroslav og Håkon tapte, og kronikken nevner hvordan Håkon mistet sin dyrebare gullkappe da han flyktet. Yakun eller Jakun (norsk: Hákon), med kallenavnet Den blinde, var en varangiansk (viking) leder som er nevnt i Primærkrøniken og i Kiev Pechersk Lavra. Krøniken forteller at han ankom Kiev i år 1024 og kjempet i slaget ved Listven mellom halvbrødrene Jaroslav I den vise og Mstislav av Tsjernihiv. Håkon Eiriksson var en norsk jarl og siste mannlige ætling av Ladejarlsætten, en av de tre fyrsteslektene som gjorde seg gjeldende i Norge i den tidlige rikssamlingstiden. Han var sønn av Eirik Håkonsson jarl og Gyda, som var datter av den danske kongen Svend Tveskjegg. Etter at Olav Haraldsson måtte reise fra Norge i 1028, ble Knud den store utnevnt til norsk konge. Knud innsatte Håkon som norsk riksstyrer, men han druknet i Pentlndsfjorden, som er sundet mellom Skottland og Orknøynene vinteren 1029. https://military-history.fandom.com/wiki/Battle_of_Listven

By from the Middle Ages, unknown - en: Radziwiłł Chronicle

Olav Haraldsson, konge av Norge 1015 – 1029

Olav flyktet til Kyiv Rus i 1029 etter hans nederlag mot Knut den mektige. Fram til våren 1030 var han i Kyiv ved hoffet til storfyrste Jaroslav den vises av Kyiv, hvor han ble høyt respektert. Ingegerd var datter til svenskekongen Olof Skøtkonung. Kilder antyder et hemmelig kjærlighetsforhold mellom Olav og Ingegerd, som har var lovet som ektefelle av Olof Skøtkonung før ble giftet bort til Jaroslav. I 1030 vendte Olav tilbake til Norge i håp om å bli konge igjen, som endte med hans død 29. juli i slaget på Stiklestad. Hans sønn Magnus ble igjen i Kyiv, hvis foresatte var storfyrste Jaroslav og dronning Ingegerd.

Olav Haraldsson

Magnus Olavsson, konge av Norge 1035 – 1047 og konge av Danmark 1042 – 1047

Magnus Olavsson kom til Kyiv Rus som 5-åring og bodde der til han var rundt 10 år. I 1035 kom en ambassade fra Norge til Kyiv med et spesielt oppdrag. Dronning Ingegerd ga følget lov til å la Magnus reise hjem, for å utrope ham til konge, selv om han var kun 11 år gammel. Sveinn Knutsson og hans mor Ælfgifu, som var satt av kong Knut til å styre Norge var upopulære og ble utvist fra landet.

Barnekongene Magnus (venstre) og Hardeknut møtes ved Gøtaelva. Tegnet av Halfdan Egedius.

Harald Hardråde Sigurdson, konge av Norge 1046 – 1066

Harald kom til Kyiv Rus som 15-åring i 1030 etter slaget på Stiklestad, hvor hans halvbror Olav ble drept. Han sluttet seg til storfyrste Jaroslav den vises hær og ble utnevnt til kaptein. Han deltok i kampanjen mot Cherven-byene i 1030-1031, som ble kontrollert av det polske Piast-dynastiet, i tillegg til en rekke andre kampanjer mot Kyiv Rus sine fiender. Rundt 1034 dro Harald med sin styrke på rundt 500 mann til Bysants, hvor de vervet seg til Væringer. I krigene skaffet han seg betydelig rikdom. I 1042, etter keiser Mikael Vs død, ble Harald fengslet, men rømte til Kyiv. Her giftet han seg med datteren til Jaroslav, Ellisiv. Ekteparet dro til Norge, hvor Harald i 1046 ble medkonge sammen med Magnus Olavsson fram til Magnus døde året etter.

Harald Hardråde ved slaget ved Fulford, Northumbria. Kilde: Matthew Paris

Ellisiv og Harald Hardråde

Elisaveta, eller Ellisiv, datteren til Jaroslav og Ingegjerd. Ellisiv ble gift med Harald Hardråde Sigurdsson i løpet av vinteren 1043 – 44. Harald hadde kjent Ellisiv siden da han flyktet til Kyiv etter slaget på Stiklestad i 1030. Harald fridde før han tok tjeneste ved væringgarden i Konstantinopel, men fikk da avslag fra Jaroslav. Han fridde igjen etter å ha tjent i garden i flere år, og fikk ja siden han var blitt svært rik. Formuen stammet delvis fra tre palassplyndringer, etter at keiserne døde, og kanskje en grunn til at han måtte flykte fra Konstantinopel i 1042. En tradisjon sier at Ellisiv fulgte med Harald til England i 1066 og returnerte til Norge etter slaget ved Stamford Bridge og døde ca. 1067.

Ellisiv av Kyiv og Harald Hardråde. Kilde: Forskning.no

Skandinaviske smykker i den rikeste kvinnelige begravelsen i Kyiv i det 10de århundre

Mer enn 70 gjenstander ble plassert i graven til en 16 – 18 år gammel jente, inkludert dyre sølv- og gullsmykker, fargerike glassplater, og et hodeplagg eller et skjerf med sølvsøm ble utgravd. Denne luksuriøse begravelsen - det underjordiske kammeret foret med plank og haugen lagt på toppen - vitnet om den avdødes høye status. Hun tilhørte eliten i det unge Kyiv Rus - en sosiokulturell gruppe med nære bånd til Skandinavia. De kvinnelige begravelsessettene til denne gruppen besto av skandinaviske smykker og nordeuropeiske rituelle trekk. Begravelser med «skilpaddeformede» fibulaer, utgravd i Kyiv, identifiserte M. K. Karger som en egen gruppe «graver av adelige kvinner». Dette er ikke det eneste gravstedet med skandinaviske ornamenter funnet i Vyshgorod. Et betydelig antall normannere-skandinavere på 900-tallet var en del av eliten i det gamle russiske samfunnet. Det var intet unntak fra det gamle Vyshgorod, som tydelig illustrerer materialene til gravminner.

Stiftelsen av grotteklosteret Pechersk Lavra

Kronikken til klosteret i Kyiv Rus nevner grunnleggingen av klosterets hovedtempel - Dormition-katedralen. Varangeren Simon Afreksson, nevøen til Ladejarl Håkon Eiriksson bidro til byggingen av klosteret. Simon deltok i slaget mot Kumanene ved Altaelven i Kyiv fylke i 1068 sammen med Jaroslavsønnene - Izyaslav, Svyatoslav og Vsevolod. Her ble han ble alvorlig såret og ba Antonius av Kyiv, grunnleggeren av Pechersk Lavra om hjelp. Han ble helbredet og returnerte til Kiev hvor han donerte et gullbelte som veide 50 gryvna - mellom 7 til 10,3 kg gull til byggingen av katedralen. Han var sannsynligvis den første som ble gravlagt i grotteklosteret og var den første til å få skiftelig tilgivelse for alle sine og sine etterkommeres synder.

Gjenskaping av felles norsk - ukrainsk historie i Ivano-Frankivsk

I byen Ivano-Frankivsk vest i Ukraina, etablerte en gruppe frivillige i 2019 stiftelsen ”Forfedrenes vei”. Gjennom flere hundre år var Ukrainas historie blitt undertrykket av russiske myndigheter. Nå ønsket stiftelsen gjennom historien å gjenskape identiteten og stoltheten for landet sitt hos den oppvoksende slekt. De valgte å satse på den spennende epoken for over 1000 år siden da kongedømmet Rus ble dannet, som på mange måter er grunnlaget for dagens Ukraina med Kyiv som hovedstad, og hvor norske konger og krigere har spilt en viktig rolle.

Plakaten laget for prosjektet med å få båten til Norge sommeren 2022.

For å skape en håndfast opplevelse av denne delen av ukrainsk historie, ville de bygge to båter, en kopi av en ukrainsk tømmerbåt og av et norsk langskip, basert på funn fra denne tiden. Den ukrainske båten skal oppkalles etter Ellisiv, og den norske etter Harald Hardråde! Så langt er det bygd en demo-versjon av tømmerbåten som benyttes til å skape oppmerksomhet rundt prosjektet. Sammen med Ukrainsk Forening Øst-Norge og den Ukrainske Ambassaden i Norge ble det planlagt å presentere båten på Vikingfestivalen i Tønsberg i 2022. Men først kom pandemien, deretter fullskalainvasjonen fra Russland. Nå ligger alle planer på is i påvente av seier, fred og frihet for et hardt prøvet folk.

En presentasjon av prosjektet, som dessverre ble delvis stoppet av fullskalainvasjonen i 2022.